Spise godt mellom restaurantbestillingene

Måltidene du har bestilt, er toppene. Resten av dagen er der en Japanreise faktisk blir mettet. Mange små restauranter stenger et strekk på ettermiddagen, noen ganger fra omkring tre til fem eller senere. Skiltet sier når de åpner igjen. Å stå på fortauet og føle seg sveket er valgfritt. Nærbutikken er ikke et nederlag. Den er en del av matkulturen.

FamilyMart, Lawson og 7-Eleven er navnene som betyr noe. Onigiri, eggesmørbrød, varm fritert kylling, en grei kaffe og salater som er bedre enn de triste utgavene hjemme. Betal med det samme IC-kortet du bruker på toget. Spis på benken de setter fram, eller ta det med i en park og bær emballasjen ut. Det er ofte ingen bøtte på neste hjørne. Emballasjen er ditt ansvar til det finnes en.

Når du setter deg

Ramensteder går på en enkel avtale. Bestill, spis, gå. En billettautomat ved døren er vanlig. Sitt der du blir vist. Bli ikke sittende over en datamaskin hvis folk venter, og be ikke om å dele én skål ut som en smaksmeny for bordet. Slurp hvis du vil. Det er normalt. En lav takk når du går, er nok. Du trenger ingen tale.

• Nærbutikker dekker ettermiddagshullet og den sene kvelden etter at kjøkkenet har stengt.
• Depachika, matetasjene, er den penere pikniken, særlig før et tog.
• Restauranter i varehus i de øvre etasjene er pålitelige når du vil ha et sete og en meny med bilder.
• Markeder som Nishiki i Kyoto eller Kuromon i Osaka er til å småspise tidlig, ikke til en hel middagsplan.

Save

Vann er ikke alltid gratis, og springvannet på toalettet erstatter ikke å spørre. Hvis et glass koster penger, betal. Tips er fortsatt ikke skikken. Å legge igjen mynter for god service lager ekstra arbeid. Hvis du vil være vennlig, vær tydelig når du bestiller, stable tallerkenene litt hvis disken er liten, og hold ikke en samtale på to timer over en tom skål.

Matbehov, sagt tidlig

Vegetarisk, uten svinekjøtt og allergier er lettere i store byer enn de var, og de er fortsatt lette å bomme på i et lite kjøkken. Dashi og buljonger gjemmer fisk og kjøtt. Si begrensningen når du setter deg, med et kort kort på japansk hvis du har ett, og vær villig til å gå hvis kokken ikke er sikker. En riskule fra nærbutikken med en etikett du kan lese, er noen ganger den tryggere lunsjen. Det er ikke et kompromiss du må skamme deg over.

Bestill den middagen du ville blitt lei deg for å gå glipp av. La de andre måltidene være lokale og litt tilfeldige. Noen skåler folk snakker om i årevis, var dem uten en artikkel festet på, i en gate de allerede gikk, i den timen de tilfeldigvis var sultne.