Manerer det er verdt å lære før du lander i Japan

Du kan reise i Japan i to uker, treffe hver skikk litt feil og likevel bli behandlet vennlig. Folk er vant til besøkende. Vanene under er de som endrer dagen for personen ved siden av deg, og det er en bedre grunn til å lære dem enn frykten for en irettesettelse.

Japans nasjonale turistorganisasjon ber besøkende om å være den slags gjest som etterlater et sted brukbart. Det høres vagt ut til du sitter på et fullt tog, eller ved en port der noen vil be og en annen vil ha et portrett midt i stien. Litt stillhet og litt oppmerksomhet dekker det meste. Du trenger ikke et perfekt bukk. Et lite når du sier takk, er nok.

Tog, sko og døren

På tog og busser er telefonsamtaler det folk hater. En lav samtale er grei. En video med lyden på er det ikke. Hold telefonen lydløs. Tre til side og la folk gå av før du går på. Prioritetsseter er for dem som trenger dem, også når de ser yngre ut enn du ventet. En ryggsekk hører hjemme foran eller i hyllen, ikke i ansiktet på en fremmed.

• Sko tas av i hjem, mange restauranter, tempelhaller og ryokan. Snu dem tilbake mot døren.
• Toaletttøflene blir i toalettrommet. Paret i gangen er et annet par.
• Ved en helligdom er en vanlig gest to bukk, to håndklapp og et siste bukk. Templer er stillere: ingen håndklapp, et bukk, noen ganger røkelse.
• Gå i siden på en helligdomssti. Midten blir ofte stående tom med vilje.
• Stikk ikke spisepinner loddrett i en skål ris, og send ikke mat fra pinne til pinne.
• Det finnes ikke tips. Tips på et brett kan forvirre den som må gi dem tilbake.

Skotrinnet, genkan, er øyeblikket besøkende haster. Sett deg, dra av skoene, gå opp i sokker. Hvis et par tøfler ligger der, bruk dem til et skilt eller et bart trealter sier bare sokker. Å storme inn i utesko er feilen. Å henge i døren med en koffert er den andre. Gå gjennom, og rydd vesken etterpå.

Save

Søppel, bilder og volum

Søppelbøtter er sjeldne på gatehjørner. Det er ikke en invitasjon til å sette en flaske på en mur. Bær den. I en boliggate om kvelden bruker du stemmen du ville brukt i en bibliotekstrapp. Strøk er hjem først og kulisser etterpå. Det samme gjelder en butikk med én person: hils, rop ikke et spørsmål tvers over rommet, og åpne ikke hver pakke bare for å se.

Hvis du ikke husker noe annet, husk toget og skoene. Lydløs telefon, la folk gå av, sko av der trinnet sier det. Resten kan du lese på et skilt når du kommer. Japan er fullt av skilt. De er manerene, skrevet ned, for den som gidder å se.